«Den eneste revolusjonære klassen»

To utstillinger av Gisèle Vienne har vakt oppsikt i Berlin, skriver Thomas Oberender, som også har sett gjenopptagelsen av Crowd på Sophiensæle.

Oversatt fra tysk av Therese Bjørneboe

 

Det er en fortsatt en sjeldenhet at kunstnere som er berømte og anerkjente i teatersammenheng, ikke bare vekker oppsikt i billedkunstverdenen, men også blir presentert med egne utstillinger. Robert Wilson er ett av unntakene, likedan belgiske Jan Fabre og Jan Lauwers, som begge har studert ved kunstakademier. Utstillingen av Wilfried Minks på Centre Pompidou og Anna Viebrocks utstillinger av objekter og rom hører også til unntakene, men det er ikke mangeeksempler.

Dette er overraskende siden billed kunstnere som Tacita Dean, Berlinde de Bruyckere, Shirin Neshat, Wolfgang Tillmanns og Neo Rauch ofte inviteres til å lage scenografier til operaer og teateroppsetninger. I tillegg blir utstillinger på museer og biennaler stadig mer teatrale, eksempelvis Henrike Naumanns møblerte-rom-installasjoner, de immersive installasjonene til Olafur Eliasson og Pierre Huyghe og kunstritualene til Tino Sehgal.

At den fransk-østerrikske regissøren, koreografen og billedkunstneren Gisèle Vienne (f. 1976) presenteres med to utstillinger i Berlin, både på Georg Kolbemuseet og Haus am Waldsee, har gitt henne enorm oppmerksomhet og skapt en liten sensasjon i Berlins kunstverden. Begge utstillinger har fått enorm pressedekning og ført til nye besøksrekorder.

Gisèle Vienne, som Festival d’Automne viet en omfattende retrospektiv utstilling i Paris (fra september 2021 til januar 2022), blir i sammenheng med utstillingene i første rekke presentert som billedkunstner, dernest som teaterregissør og koreograf. Vienne har laget dukker sammen med sin mor, Dorle Vienne-Pollak, som også er kunstner, fra hunvar elleve år gammel. Hun studerte senere filosofi og figurteater, før hun i 1999 grunnlasitt eget teaterkompani. Hun har regissert itjue år, og helt fra begynnelsen av har forestillingene vært sterkt preget av koreografiog tilstedeværelsen av dukker. Hun har skapt mer enn hundre tenåringsdukker, med delikate ansikter og i full størrelse, hvorav et par dusin blir vist på utstillingene i Berlin.