Den russiske kulturen er kansellert

(Berlin): Som «statsfiende» kan ikke Ilja Khrzhanovskij vende hjem til Russland i overskuelig fremtid. Men som russisk jøde, med en ukrainsk bestemor, kan han heller ikke dra tilbake til Kyiv, der han har ledet det, nå nedbombete, minnesentret for massakrene i Babij Jar. I dette intervjuet snakker Khrzhanovskij om DAU-prosjektet, Russlands manglende oppgjør med fortiden, og det russiske selvbildet som et utvalgt folk. Putin har ødelagt Russland og skapt et stort Ukraina. Ukrainerne har blitt en sterk nasjon på grunn av ham. Den russiske kulturen er blitt kansellert. Hvem er russer nå? Russland blir representert av Putin, ikke av Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov. Det synes jeg er ille.

Tekst: Thomas Oberender

Filmprosjektet DAU skylder tittelen til kallenavnet til Sovjets eneste Nobelprisvinner, fysikeren Lev Landau. Det vitenskapelige instituttet hvor han blant annet forsket på å utvikle den sovjetiske atombomben, var forbildet for et fiktivt institutt, konstruert som et kjempedigert filmsett i Kharkiv, som knyttet vitenskapsmannens livshistorie til et portrett av 30 års sovjetiske historie. Det som startet som innspillingen av en vanlig kinofilm, i regi av Iljia Khrzhanovskij, ble til et work in progress, hvor livet til menneskene i det historiske filmsettet ble filmens egentlige materiale. Det oppstod et mikrosamfunn, som eksisterte som en nesten treårig hemmelig tidsreise. Det ble filmet med ett kamera og uten script. Det be tatt opp 700 timers 35 m.m.-filmmaterial. Det medvirket 400 hovedroller, som sammen med utallige statister og gjester utgjorde et «forsøkssamfunn». Det bodde opptil trehundre mennesker på settet, deriblant kjente, internasjonale kunstnere, forskere, prester, sjamaner og eks-KGB-offiserer, som utøvde sine vanlige yrker som forskere, teknikere eller service-personell. De var iført kostymer fra de forskjellige sovjetperiodene, spiste tilsvarende mat, ble betalt i sovjetiske rubler og hadde sin egen avis. Nesten ti år etterpå, foreligger det 14 kinofilmer av DAU-universet. 

TO: I DAU-prosjektet ble det sovjetiske samfunnet fremstilt gjennom en periode på nærmere tre år, i Kharkov (Ukraina). Lever dette samfunnet, 15 år etter innspillingen, videre i Putins Russland?

IK: DAU-filmene portretterer postsovjetiske mennesker, ikke mennesker fra en annen tid. Vi plasserte postsovjetiske mennesker i situasjoner fra Sovjetunionen, og det viste at de ikke hadde forandret seg så mye. Deres tanker og oppførsel var likedan som for 50 eller 60 år siden. Jeg ble sjokkert over hvor raskt det gikk å adoptere gamle mønstre. Slik oppsto portrettet av den sovjetiske mentalitet. Det er en fresco – gjennom mange separate livshistorier dannes det et større bilde. Den større historien kommer tydeligst til syne på slutten av de to filmene Regeneration og Degeneration. De viser mekanismene som vanlige folk, også intelligentsiaen aksepterer på dette fascistiske instituttet. På slutten inngås en overenskomst mellom KGB-offiseren Ashipov og unge, russiske nynazister om å ødelegge DAU-sivilisasjonen. Og jeg er sikker på, at vi nå på ny også opplever ødeleggelsen av en sivilisasjon.