«Slag uten krig»

Thomas Oberender

Uroppføringen av Blackout på Theater Discounter i Berlin ble annonsert som en «Infotainment om krig og spill i cyberspace». Det er et stykke om konflikter som hybridiseres i det digitale rom, hvis aktører for det meste er usynlige, men likevel driver en form for global proto-krig, som fra tid til annen fører til reelle blackouts.

Det annonserte formatet kan henspille på tv, influensere ellerYoutube, og er i likhet med de fleste stykkene til internil basert på dokumenter og faktiske hendelser som de over lang tid har gjort research på over internett. Og nettopp der kan man også se live- strømmingen, som er utviklet som en online-versjon, med en egen dramaturgi, parallelt med stykket.

Til samme formål har kollektivet GUT Holz Strahl bygget en blanding av tv-studio og messe-stand-sceno- grafi. Utøverne Christopher Hotti Böhm, Marina Dessau og Arne Vogelgesang beveger seg mellom info-stander og projeksjonsskjermer, fulgt av en live-operatør som styrer en drone og en liten kamerarobot på fire hjul, foran publikum i forkant av billedskjermene.

Stykkets tema er, som i alle infotainment-show, uhyggelig: Overskriften Blackout, skaper forventninger om katastrofer, farer eller sterke, undertrykte følelser. For ti år siden, skrev Marc Elsberg en bestselgerroman om avgrunnene som lurer i mørket fra en blackout. Inn i denne skjulte verdenen begir internil seg i sin nye produksjon. Der undersøker de ikke så mye blackout som en tilstand i seg selv, som de foruroligende spørsmålene som fører fram til den.

Privat blackout

Kvelden starter med en mono- log der Marina Dessau erindrer en klubbnatt, hvor hun etter litt ecstasy, ble hensatt i en euforisk rus, før hun neste morgen ble konfrontert med utenfra-persepsjonen til sin nyktre kjæreste. I noen korte øyeblikk var hun berøvet sitt «jeg» – hvem var hun da? Fra en privat opplevelse av blackout, fører forestillingens research-reise til de skjulte hacker-krigene på internett, som angriper datasystemer og infra- strukturer med virus og trojanere, uten at disse permanente angrepene noen gang virkelig blir synlige, med mindre det inntreffer større blackouts slik som i Mumbai eller på Manhattan.

Til å begynne med, omtaler Arne Vogelgesang stykket som en «plattform». Det inneholder forskjellige moduler med titler som «Crouching Panda», «Balances of Hacking» eller «Modul of Cyber Games». De leder til slagmarkene for internasjonale konflikter, som ikke eskalerer til formelle kriger, fordi partene som regel er atom- makter, hvis troll-hærer og hacker- brigader er involvert i uavbrutte kamper uten krig. Forestillingen demonstrerer dette gjennom filmklipp og foredrag i en retts- medisinsk arkitekturstil, basert på luftfotos og cyber-identitet-lekkasjer fra den store kampen uten krig i cyperspace.